Search

Fremtidig gjennomføringsmodell gjennom ISO 19650

For oss som jobber i BAE- næringen er det kjent at byggene i gjennomsnittlig koster omtrent 25 % mer enn de trenger å koste (Bygg 21). I tillegg går mange millioner tapt på urasjonell drift gjennom byggets livsløp.


Håkon Reisvang, I4 Technology Roar Smelhus, 6CST


Denne artikkelen vil kunne være tung å lese for de som ikke har noe kjennskap til standarden fra før, men bruk tabellen under, så kommer du deg gjennom og lærer noe som kan være avgjørende for ditt bidrag til BAE- næringen i tiden som kommer.


Eksponentiell informasjonsteknologisk vekst, som drøftet i artikkel 1 i denne artikkelserien (Nemitek.no 24.03.20.) tvinger frem nye gjennomførings- og forretningsmodeller. Med det mener vi at informasjonsteknologien er moden nok til at noen kommer til å gjennomføre byggeprosjekter vesentlig billigere og smartere enn det som gjøres i dag. Når dette først og utprøvd og bevist, vil ikke dagens gjennomførings- og forretningsmodeller kunne konkurrere, og mange av dagens aktører står i fare for å bli «disruptet».


Heldigvis har den internasjonale standardiserings organisasjonen tenkt på dette og laget ISO19650. Dette er et rammeverk for BIM leveranser, som bygningsleveransen skal hvile på. Denne standardserien er et meget godt grunnlag, som sammen med nye modne teknologier som VR/AR og AI er et komplett grunnlag for nye business modeller. Et grunnlag som kommer til å gjøre BAE næringen mer verdiskapende for samfunnet.




Mesteparten av kostnadene i livsløpet til ett bygg ligger i driftsfasen. ISO 19650 er basert på PAS1192 som har hatt til hensikt å senke driftskostnadene for eiendomsporteføljen til Engelske myndigheter. Dette har vist seg å være en god ide, og PAS’en har blitt til en internasjonal standard. Før vi starter med ISO 19650 del 1, la oss introdusere noen nye termer (ISO 19650 del 1, kapittel 3).


Eksponentiell vekst: Noe blir dobbelt så effektivt på alle områder for hvert steg. IT har stegintervaller på mellom 1 og 1,5 år.


OIR: Organisasjons informasjonskrav for å nå sine målsettinger.


PIR: Prosjektrelaterte informasjonskrav.


AIR: Krav til BIM modellen i driftsfasen (A står for asset).


EIR: Samlede eller oppdelte informasjonskrav (utvekslingskrav) basert på PIR eller AIR.


PIM: BIM modell i prosjektfase.


AIM: BIM modell i driftsfase.


BEP (BIM execution plan): BIM gjennomføringsplan, kan ansees som styringsdokumentet eller regelboka for prosjektet. Denne har to versjoner, før og etter anbud, og erstatter/inkluderer tradisjonelle gjennomføringsplaner, anbudsdokumenter, BIM manualer, PA bøker etc.


TIDP (Task team information delivery plan): Del leveranse planer, som skal svare på hierakisk kvantifiserte/oppdelte EIR ved hovedbeslutningspunkter forankret i en hovedbeslutningsplan.


MIDP (Master information delivery plan): Hovedleveranseplan, sammenstilling av alle TIPD, som skal svare på alle EIR.


Standarden starter egentlig med å stille spørsmålet, hva er egentlig et bygg? HVORFOR skal vi bygge? Svaret er et verktøy for en organisasjon for å nå sine mål, som også skal skape verdi for samfunnet og brukerne av bygget. De samlede kravene i prosjektet (EIR) må altså fundamenteres i organisasjonens krav. Lav bestillerkompetanse hos byggherrene er her et stort problem idag, men ISO’en legger til rette for at en tredjepart kan ivareta denne informasjonsstyringsrollen på vegne av byggherren. For å skape verdi for samfunn og brukere vil modne informasjonsteknologier, henholdsvis Fotorealistiske AR applikasjoner og VR-BIM/ BIM CAVE, være svært verdiskapende. Dette diskuterer vi i neste artikkel.


Vår erfaring er videre at et samarbeid med en tjenestedesigner kan være strategisk i denne fasen av et prosjekt, nettopp for å få et bedre bilde over det som skal skapes før omfattende prosesser iverksettes. I denne fasen er det ofte også behov for å jobbe innovativt, med raske prøve og feile prosesser, før en velger ønskede spor en går videre med til neste fase.


Dette hierarkiet av informasjonskrav er beskrevet nærmere i ISO 19650 del 1, kapittel 5.


Med modne teknologier som IoT og AI har vi mulighet for å skape ett ‘verktøy’ som er vesentlig bedre for eier, utleier, samfunn og brukere enn de bygningene vi har i dag (perspektiver er nærmere beskrevet i ISO19650 del 1, kapittel 4). Hvordan vi tilrettelegger EIR for å optimalisere dette, skal vi skrive en artikkel sammen med Tommy Hagenes som er ekspert på eiendomsteknologi og IoT. I fremtiden vil du kommunisere med bygningens AI gjennom AR briller, fingersensorer og stemmegjenkjenning. Dumme bygg vil ikke tiltrekke seg leietagere/ brukere. De vil heller ikke være tilstrekkelig verdiskapende og vil derfor ikke være bærekraftig.


I kapittel 6 forklares informasjonssyklusen, hvor det sees nærmere på hvordan leveransepakker skal svare på EIR, basert på en planlagt hovedbeslutningsplan. Dette er det samme som bygg 21 mener med «statusrapport styringsparameter» og «produktevaluering ift. prosjektmål» i sin stegmodell.


I kapittel 7 diskuteres funksjoner for informasjonsstyring, og vi får lære at alle del-leveranser skal ha en ansvarlig person som ivaretar informasjonsstyringsrollen, i et aktør-hierarki av informasjonsstyringsroller basert på en organisasjonsplan som kartlegger alle avtalene (det heter ikke kontrakt lenger) nedover i forsyningskjeden. Du har en bestiller som utnevner en hovedleverandør (som har ansvar for MIPD) som delegerer ansvar nedover i en forsyningskjede av leverandører (som har ansvar for TIPD).


I kapittel 8 introduseres dugelighet og kapasitet som svært viktige anbudsevalueringskriterier. Undertegnede tolker dette som at ISO har tenkt at vi i nye businessmodeller kommer til å bevege oss bort fra tilbudssum (som i byggebransjen, med alle våre økonomiske og fremdriftsmessige overskridelser kan ansees som en påstand), og heller vurdere på basis av dugelighet eller CV - som er faktiske ferdigheter bevist. (BVP) Dette er faktiske beviste ferdigheter som vil kunne kontrolleres gjennom grundige intervjuprosesser. På denne måten kan vi heller gjennomføre byggeprosjekter basert på kostpris med forhåndsavtalte bonusutbetalingsmodeller basert på målsum og andre relevante målingsparametere, fordelt rasjonelt i forsyningskjeden. Dette vil motivere og incentivere prosjektdeltakere til å gjøre en bedre jobb. Det er meningsfullt for mennesker å jobbe på lag (eller i et samspill) mot et felles mål som alle forstår. Slike modeller vil også være et godt grunnlag for implementering av verifikasjonsteknologien Blockchain.


I kapittel 10 og vedlegget (Annex A) tar de for seg koordinering og planlegging, og legger en sammenstillingsstrategi som heller mer mot VDC og bort fra «Solibri metoden» som blir benyttet en del i dag.


I kapittel 11 åpnes for nasjonale klassifiseringssystemer. USA bruker mest Omniclass, England bruker mest uniclass og svenskene har funnet CoClass, mens vi her til lands har landet på Statsbygg sin TFM. Nivå av informasjon drøftes også her, og du står fritt til å velge mellom systemer som MMI, LOD, LOG etc.


I kapittel 9 og 12 introduseres CDE (common data environment – Alt på ett sted), som bør være et skyhotell og her drøftes det hvordan informasjonsproduksjon skal håndteres i denne sammenheng. I ISO 19650, som er et rammeverk for BIM trinn 2 leveranser, defineres et fil-basert CDE. BIM trinn 3 definerer et database-basert CDE med semantikk, hvor vi kan dra mye mer nytte av dataene våre hvis vi strukturer de i grafdatabaser og følger «Linked data» prinsippene til Tim Burners Lee, og en systematisk tilnærming til ontologi (måten vi maskinlesbart definerer konsepter hieratisk). BIM trinn 3 er også helt forenelig med ISO 19650 metodikken. I artikkelen «Towards a Decentralised Common Data Environment using Linked Building Data and the Solid Ecosystem» skriver Jeroen Werbrouck om hvorfor vi bør implementere semantisk web teknologi i BAE- næringen, og hvorfor vi bør bruke Solid i stedet for å bruke masse ressurser på å finne opp kruttet på nytt. Denne artikkelen har Håkon Reisvang oversatt til Norsk, og supplert med forklarende linker og Trinity-eksempler fra sin partner graphMetrix inc. Denne vil bli publisert på Nordic Building Room (NBR) og i4 Technology sin blogg i denne uken.


Kapitlene gjennomgått så langt omhandler HVORDAN vi skal jobbe. HVA vi faktisk skal gjøre fremkommer av gjennomføringsmodellen og ansvarsmatrisen som inngår i ISO 19650 del 2.


ISO 19650 del 2


Del 2 er delt inn i 8 aktiviteter med underaktiviteter spesifisert i kapitlene, som basis for gjennomføringsmodell. Ansvaret for underpunktene til disse aktivitetene reguleres av ansvarsmatrisen i vedlegget Annex A (ikke det samme vedlegget som i del 1).


Aktivitet 1 handler om å finne ut hva du trenger. Med andre ord forankres EIR i OIR gjennom PIR og AIR. Aktivitet 2 og 3 handler om å anskaffe de som skal produsere informasjonen. Med andre ord forankre EIR i anbuds BEP’en, evaluere anbudssvarene i anbudssvar BEP’en, samt velge hovedleverandør.


Aktivitet 4 og 5 handler om å planlegge informasjonen som skal produseres. Med andre ord skal EIR i anbudssvar BEP’en, kvantifiseres og fordeles til del-leveranseplaner (TIDP), som sammenstilt lager prosjektets hovedleveranseplan (MIDP). Denne skal videre være forankret i en hovedbeslutningsplan. En informasjonsleveranse på et planlagt tidspunkt skal med andre ord gi beslutningsgrunnlag for en byggherrebeslutning som er planlagt til samme tid.


Aktivitet 6 og 7 handler om å produsere informasjonen ved å gradvis informasjonsberikelse av PIM, gjennom prosjektstegene i prosjektets CDE, ihht. Hovedbeslutningsplanen. Her vil parametrisk og generativt design, være et svært verdiskapende verktøy for å prosjektere mer effektivt.


Aktivitet 8 er overlevering. Du har overlevert bygget under målssum og sørget for at det kan driftes effektivt gjennom en godt planlagt AIM, og byggherren er forhåpentligvis kjempefornøyd. Nå er det tid for å høste lærdom. Den tiden lærdom var noe vi tilegnet oss i starten av livet er over. Den norske regjeringen har lest Yuval Harari sine bøker og Livslang læring er udiskutabelt hvis du har lyst til å delta i arbeidslivet fremover. Du har lært noe, lær det videre!


Driftsfasen reguleres av ISO 19650 del 3, som kommer ut i år, det samme gjør ISO 23386 og ISO 23387 som regulerer produktdata og ordbøker. Det gleder vi oss til.


Hvis du vil lære mer om ISO 19650 er det bare å begynne å følge NBR og møte opp på våre workshops når coronaviruset slipper taket. Eller meld deg på NTNU Gjøvik studiet, BIM i industri 4.0. (Blir lagt ut på NTNU sine sider ila en måneds tid.)


Vi i NBR er interessert i å samarbeide med bransjen, og vil gjerne bidra med en revisjon av stegmodellen forankret i ISO 19650. Her er vi blant annet i dialog med John R. Moen i BA digital som er inne på mange av de samme poengene som ISO’en når han skriver om helhetsbildet og sin Codex X12 modell i byggenæringen i forrige uke. Den store endringen fra Bygg 21 stegmodell til ISO 19650 er at vi anskaffer hovedleverandør før vi prosjekterer. Dette vil bli en stor omstilling for bransjen, men på grunn av eksponentiell informasjonsteknologisk vekst, har vi ikke noe valg. Vår artikkelserie er også inspirert av Ole Jonny Klakegg sine artikler og forskning, hvor han for noen år siden påpekte «at ett nytt terreng trenger ett nytt kart, kanskje har vi fått dette kartet gjennom ISO 19650?

14 views
LINKS
CONTACT INFO
SOCIAL

NORDIC BUILDING ROOM

(Co/ Startup Campus )

Christian Kroghs gate 1 

0186 Oslo, Norway

E-mail: hakon.reisvang@i4technology.no
​Phone: +47 966 26 622

  • YouTube
  • Black LinkedIn Icon

© 2020 by Nordic Building Room